Aktuelt

Stengt.

I likhet med de fleste måtte også vi stenge på grunn av pandemien. Vi håper at dere kommer tilbake til oss med en gang det er mulig igjen!

Uvirkelig - også for oss.

Torsdag, 12.3. morgen: Vi snakket om at vi krysset fingrene for at vi kan holde åpent to uker til. Kvelden før gikk jeg (Karola) inn politisk for å stenge skolene i Vågå ettersom det var så mange folk i karantene i nabokommunen Sel. De var på NRK nyhetene, 1000 i karantene i Sel (Otta). Men det var usikre tider. Første permitteringsvarsel til alle våre ansatte.

Torsdag, 12.3. kveld: Vi forstod ikke eller vi ville ikke forstå. Våre utenlandske gjestene som skulle ankomme lørdag skulle i 14dagers karantene? De kunne jo være her i 14 dager istadenfor 7? Her var det da trygg?

Fredag, 13.3. kl 7: FREDAG DEN 13., haha. Men det skulle den bli. Videoen fra Schiphol på mobilen. De fleste snudde etter å ha fått beskjed at Norge var "stengt". Innboksen på epost. Avbestillinger etter avbestillinger. Norske gjester som skulle på helgeopphold med hundekjøring. Operatører ringte, fra Nederland, Frankrike, Tyskland. Force Majeure, ingen gjester, ingen penger.

Fredag 13.3. kl 15.: Noen amerikanske gjester som skulle være hos oss neste uke var allerede i Norge, de kunne jo komme? Når man må spørre kommuneoverlegen om man kan ha gjester... Flere land innførte restriksjoner, karantenebestemmelse var strenge. Vi håpet i det lengste at vi kunne ha åpent ei uke til, men måtte innse realiteten. Søndag måtte bli siste dagen. Tre tyske stamgjester, de eneste som ellers var booket over helgen innså også at de da måtte reise hjem og valgte å reise tidligere. Da var lørdag den 14.3. bestemmt som stengedatoen. Kl 19.30 tok advokatene i NHO Reiseliv fortsatt telefonen med det samme!

Lørdag 14.3. kl 11.: Alle gjester reist. Møte med de ansatte. Permittering nå med to dagers varsel og oppfordring til å reise hjem så fort som mulig. Sjokk. Knuste drømmer om reiser i et skandinavisk land, om opphold i et vinterland, om plutselig avbrudd samhold. Noen tårer. Vi permitterer oss selv med 75%, fra nå av er vi vaktmestere med 25% og ellers arbeidssøkende.

Tirsdag 17.3. kl. 7.30: Den siste av vår trygge "familie", som fortsatt kunne klemme hverandre, reiser. Francisca fra Portugal.

I dag, onsdag 18.3.: Det er ikke gått ei uke. Vi har det fint, vi er så priviligerte som bor på Hindsæter. Vi ønsker alle dere alt godt og ser fram til å kunne ønske dere velkommen her igjen!

Tilbake

Snømannen - et minne fra våre ansatte, vår lille familie. Kan fortsatt klemmes uten fare...